Gitt de økonomiske vanskelighetene landet vårt står overfor, ser det ut til at de fleste meninger har én ting til felles (og kanskje er det det eneste, gitt mangfoldet): vi har brukt for mye i flere tiår, og nå betaler vi prisen.
Da krisen rammet, fikk den en dypere innvirkning på de mest sårbare: de som ikke hadde skapt en økonomisk buffer for å dempe krisens konsekvenser, enten det var stater, selskaper eller familier.
Etter hvert kan de med politisk ansvar kanskje gjøre mer, men det resten av oss kan gjøre for landets økonomiske helse (og samtidig for vår egen) er å tjene mer og bruke mindre, både individuelt og innad i organisasjonene våre.
I likhet med de mest fremtidsrettede statene har gode selskaper i dag ingen store problemer; mange ekspanderer til og med, enten ved å dra nytte av den generelle billiggjøringen av ressurser (unntatt kapital), ved å kjøpe opp innenlandske eller utenlandske konkurrenter, eller ved å dra nytte av konkursen til mindre effektive konkurrenter som har etterlatt hull i markedet.
Så mens mange selskaper bare er opptatt med å overleve, forbereder andre seg allerede på fremtiden og tar grep for å skape buffere som vil gjøre det mulig for dem å overleve den neste krisen, uansett hvor den kommer fra. Sterke selskaper jobber med å bli enda sterkere. De gjør dette ved å se på muligheter på begge sider av resultatregnskapet: øke salget og optimalisere kostnadene.
Hver euro som spares i kostnader, forutsatt at det ikke har noen negativ innvirkning på kvaliteten på varene eller tjenestene som selskapet leverer, er en euro som er tilgjengelig for å bygge en beskyttende pute, uansett form den måtte ta. Alle som noen gang har opplevd økonomiske vanskeligheter på et tidspunkt i livet vet at det er lettere å sove uten bekymringer enn med dem.
Når man vet dette, er det alltid sunnere å ha bygget en komfortabel økonomisk buffer slik at man kan fortsette å sove godt, selv i turbulente tider som de vi opplever nå.
